Publicerad 1957   Lämna synpunkter
REPONERA re1pωne4ra l. rep1-, l. -on-, i Sveal. äv. -e3ra2, v. -ade. vbalsbst. -ANDE, -ING; jfr REPOSITION.
Etymologi
[jfr t. reponieren, eng. repone; av lat. reponere, av re- (se RE-) o. ponere (se PONERA). — Jfr REPONIBEL, REPOSITORIUM]
1) med. återföra (ett kroppsorgan o. d.) i dess rätta läge; ofta oeg., med obj. betecknande skada l. sjukdomstillstånd o. d. som innebär, att ett kroppsorgan o. d. kommit ur sitt rätta läge, t. ex. brock l. benbrott; ngn gg med avs. på person som undergår l. undergått reponering. Tranæus Medewij 54 (1690). Ett eventuelt förefintligt benbrott reponeras. LbKir. 1: 496 (1920). Som efterbehandling ligger den (efter luxation av höftleden) reponerade 2—3 veckor i säng. Därs. 3: 633 (1922). Reponerandet av överarmsbenet i skulderleden. Fåhræus LäkH 1: 158 (1944).
2) (†) åter uppbygga (ngt) l. ställa (ngt) på dess plats; återställa (ngt) i dess ursprungliga skick, restaurera l. dyl. Schück VittA 2: 298 (i handl. fr. 1668). Är .. min tjenstlige begieran, .. dhet samma kyrkiomur .. måtte reponeras af den, som be:te mur nidrifwit hafwer. Därs. 458 (i handl. fr. 1681).
3) (†) svara, genmäla, invända. Feldtherren proponerede om dee en månadh eller två icke skulle kunna arbeta på vägarne? Her Flemming reponerede, att medh samme arbete går besvärligen till der som dee ingen sand kunne haffva. RP 2: 190 (1632). VDAkt. 1731, nr 380.

 

Spalt R 1218 band 22, 1957

Webbansvarig